Oppdatert 6. oktober etter avstemningen i Stortinget. Artikkelen ble først publisert 5. oktober, før avstemningen.
Tirsdag kveld vedtok Stortinget å be regjeringen fjerne CO₂-avgiften for fiskeflåten fra 1. januar 2027. Forslaget kom fra KrF, og FrP, Høyre og Senterpartiet sikret flertallet. Nå må vedtaket følges opp i statsbudsjettet.
Vedtaket kom etter trontaledebatten, dagen før regjeringen legger frem statsbudsjettet for 2027. Regjeringen får beskjed om å komme tilbake til Stortinget med et forslag om at CO₂-avgiften for fiskeflåten avvikles fra 1. januar.
– Når det er et flertall på Stortinget som har bestemt dette, så forutsetter jeg at regjeringen gjør som Stortinget sier, sier KrFs Harry Valderhaug til Sunnmørsposten. Han står bak forslaget.
Sps Bjørn Arild Gram mener avgiften har virket mot sin hensikt:
– Det fører til mer seiling, som gir mer CO₂-utslipp. Det er en avgift som gjør det motsatte av det den burde gjøre, og det er sunn fornuft å bli kvitt den om målet er å få ned utslippene.
Ap vil se det i sammenheng med budsjettet
Arbeiderpartiet er ikke enig. Finanspolitisk talsperson Tuva Moflag sier til NTB at endringer i skatter og avgifter må ses samlet, og at målet er budsjettenighet med de rødgrønne partiene. Avgiften blir dermed en del av budsjettforhandlingene i høst.
Vedtaket er en bestilling, ikke siste ord
Vedtaket er et anmodningsvedtak. Selve avgiftssatsene for 2027 fastsettes i budsjettbehandlingen før jul. Da må det også avklares hva som skjer med kompensasjonsordningen for fiskeflåten, som for 2026 ble styrket til 640,4 millioner kroner.
Fiskeflåten slipper ut rundt 1,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i året, omtrent 2,6 prosent av Norges samlede utslipp, ifølge SSB. Full CO₂-avgift for fiskeflåten ble innført i 2020.
Bakgrunn: Slik lå saken an før avstemningen
KrFs Harry Valderhaug fremmet forslaget om at Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å avvikle CO₂-avgiften for fiskeflåten fra 1. januar 2027. FrP hadde fremmet et eget forslag om permanent fritak, men stemte også for KrFs forslag. Til sammen har de fire partiene 88 av 169 mandater.
– Det er en sak som opptar hele kysten, og vi må gi næringen den respekten hun fortjener, sa Valderhaug til Sunnmørsposten før avstemningen.
For Høyre er dette en kursendring. I august sa partiet nei til å forlenge den midlertidige nullsatsen, som løp ut 1. september. Begrunnelsen var at Høyre heller ville ha en permanent løsning gjennom budsjettbehandlingen.
– Fiskerinæringen er en livsnerve i Møre og Romsdal. Da må vi ha rammevilkår som gjør det mulig å drive lønnsomt i Norge, sa Høyres Monica Molvær.
Senterpartiet brøt samtidig budsjettfreden med Arbeiderpartiet, dagen før regjeringen legger frem statsbudsjettet.
– Vi har vært tydelige på at den må fjernes. Den fungerer ikke etter intensjonene, sa Sps Geir Inge Lien.
Dette gjelder i dag
Fiskeflåten hadde midlertidig nullsats gjennom våren og sommeren 2026. Fra 1. september gjelder igjen de ordinære satsene:
Kystflåten, som i praksis må bunkre i Norge, rammes hardest.
Avgiften har ikke virket etter hensikten
Fiskefartøy kan bunkre i utlandet, for eksempel på Shetland eller Island, for å slippe avgiften. Regjeringen har selv pekt på denne risikoen for karbonlekkasje. Seiler et fartøy lenger for å fylle billigere drivstoff, forsvinner ikke utslippene, og de kan til og med øke. Aktiviteten og drivstoffsalget flyttes bare ut av Norge.
Avgift eller kompensasjon?
I dag krever staten inn CO₂-avgift fra fiskeflåten og betaler deretter tilbake store beløp i kompensasjon. Pengene fordeles etter fartøygruppe og fangstverdi, ikke etter hvor mye drivstoff hver båt kjøper. Ifølge Sunnmørsposten får staten ikke vesentlig mer inn i avgift enn den betaler tilbake.
Regjeringen mener modellen premierer drivstoffeffektiv drift. Flertallet på Stortinget vil heller fjerne avgiften enn å kreve den inn og betale den tilbake. Det er et reelt klimapolitisk skille: MDG og andre mener CO₂-prising bør beholdes som insentiv til energieffektivisering og lavutslippsløsninger.
Bunkersanleggene er en del av norsk beredskap
Når volum flyttes fra norske bunkersanlegg til utenlandske havner, svekkes grunnlaget for infrastrukturen langs kysten. Den infrastrukturen bruker ikke bare fiskeflåten. Den bruker også annen sjøtransport, næringslivet, kommunene og beredskapsaktørene. Skal Norge ha lager og distribusjon av drivstoff langs hele kysten, må det være kommersielt grunnlag for å drive det.
Nå blir budsjettet avgjørende
Onsdag legger regjeringen frem statsbudsjettet for 2027. Da får vi se om regjeringen følger opp signalet fra Stortinget, eller om flertallet må sikre fritaket selv i budsjettbehandlingen. MHService følger saken tett.
