Umulig miljøtvang for sjøfarten

Publisert 13. juni, 2023

Umulig miljøtvang for sjøfarten

Innen 2030 krever EU at diesel til sjøfarten skal iblandes 6 prosent biodrivstoff. SV har fått regjeringen med på at det samme skal skje i Norge – innen 1. oktober i år. Dette er i praksis umulig, men 16. juni kan regjeringen tvinge tiltaket gjennom Stortinget likevel.

I fjorårets budsjettforlik lot regjeringen seg presse til å innføre omsetningskrav for såkalt «avansert» biodrivstoff i luftfart, innenlands sjøfart og fiske. Satt på spissen, betyr det at alle som selger diesel til sjøfarten må blande brukt frityrolje inn i det de pumper over på tankene.

16. juni skal Stortinget stemme over revidert nasjonalbudsjett. I forhandlingene til dette, mente SV at progresjonen fra fjårets budsjettfremleggelse gikk for tregt. De tvang derfor gjennom en økning som tilsier at hele 6 prosent av drivstoffet som sjarker, lastebåter og andre sjøfartøy kjøper i Norge, være slikt avansert biodrivstoff – innen 1. oktober i år.

Andre har tidligere skrevet innsiktsfullt om skadevirkningene fra dette presumptivt «avanserte» biodrivstoffet, men hittil for døve ører. Når Regjeringen nå har lyttet til innvendingene fra luftfarten og kuttet kravet om 2 prosent bio-innblanding i flydrivstoff, har vi imidlertid et håp om at det kan være mulig å få gehør for argumentene mot denne særnorske symbolpolitikken.

 

Norge vil være alene om å innføre dette kravet nå

Avansert biodrivstoff inngår i EUs «Fit for 55»-strategi for å kutte utslipp av klimagasser med 55 prosent innen 2030. Der er målet (ifølge Fuel EU Maritime) å redusere karbonintensiteten i drivstoffene for fartøy med 2 prosent i 2025 og 6 prosent i 2030 (med ytterligere økning deretter). Landene i våre nærområder får altså seks og et halvt år på seg til å tilpasse seg, mens fristen i Norge nå er like over hundre dager. For et næringsliv som allerede lider under prisstigning, renteøkning og valutasvekkelser, er dette dårlig nytt.

 

Den globale tilgangen på biodrivstoff er for liten

Ifølge Miljødirektoratets høringsnotat til dette forslaget, kjøpte lille Norge allerede i 2020 alene 8 – åtte! – prosent av den samlede globale produksjonen av avansert biodrivstoff. Samme sted sier direktoratet «Tilgangen på konvensjonelt biodrivstoff er god, mens det fortsatt er svært begrenset produksjon av avansert biodrivstoff». Det er mildt sagt; stoffet forhandlerne snart pålegges å blande inn, er allerede knapt til å få tak i. Equinor kan for eksempel ikke levere et produkt med fysisk innblanding innen oktober.

 

Det er store muligheter for svindel og kriminalitet

Biodrivstoff er «avansert» når det lages av råstoff uegnet som dyre- eller menneskeføde, og derfor er den nevnte brukte frityroljen nå faktisk dyrere enn fabrikkny olje. Det er neppe enkelt å se forskjell på godt brukt frityrolje og ny vegetabilsk olje med litt brukt innblandet, og dette er bare ett eksempel på kriminaliteten det her ligger til rette for. Det finnes markeder hvor det er etablert mekanismer mot slikt misbruk, men de har utviklet seg over mange år. Den eksplosive etterspørselsveksten det her legges opp til, er derfor en gavepakke til internasjonal kriminalitet.

 

Det vil skape handels- og leveranselekkasje

I motsetning til biler og landbaserte kjøretøy, har store deler av sjøfarten – og da særlig fiskeflåten – gode muligheter til å handle drivstoff utenlands. Det vil de gjøre, for biodrivstoff er rundt tre ganger dyrere enn fossilt drivstoff, og da vil literprisen for ferdig blandet drivstoff øke betydelig. Sjarker og annet kystnært fiske har ikke de samme mulighetene. Dette er akkurat det samme argumentet som har gjort at forslaget om et tilsvarende pålegg for flyfarten ble skrinlagt i stillhet.

 

Distribusjonsleddet er ikke klart

Regjeringen vil ikke pålegge drivstoff til blant annet fritidsbåter samme regime. Dette betyr at de som selger denne typen drivstoff må få på plass et leveransesystem som kan differensiere flere kvaliteter, og kanskje sågar blande på stedet. Slik infrastruktur er dyr og tidkrevende å få på plass. Det kan la seg gjøre med de fristene EU legger opp til, men etter timeplanen den norske regjeringen foreslår, er det et umulig løft for de fleste.

Kort sagt: Vi som jobber i leverandørnæringen støtter absolutt en overgang til mer miljøvennlige drivstoff, men det må skje etter en fornuftig timeplan. Tidsfristen for innføring og innblandingsrate som regjeringen her opererer med, er det ingen andre enn SV og regjeringen som er klare for.